Statistikk og forekomst

 

I 2005 la sosial og helsedirektoratet frem rapporten «Alkohol og graviditet  
Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe» (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

 

Rapporten ble laget med bakgrunn i at det årene før var blitt publisert flere saker om fosteret sine konsekvenser med alkoholeksponering og det ble satt mer søkelys på at det ikke er de store mengdene som gir skadermen at det ikke finnes en trygg nedre grense. I rapporten fra en ekspertgruppe om alkohol og graviditet (Helsedirektoratet, 2005) kommer det frem at prevalensen av FAS internasjonalt den gang ble vurdert til å ligge på omtrent 0,5 og 2 per 1000 levende fødte, og hvis man også tar med de andre variasjonene av skader som faller under FASD-paraplyen mener de den kan være minimum 3 ganger så høy. Stortingsmelding 30 (Omsorgsdepartementet, 2011-2012) snakker om prevalens på 60-100 barn født hvert år med FAS i Norge, og at det kan være ti ganger så mange med mildere eller vagere vansker. Hvis man tar en kjapp beregning med disse tallene kan det være 1080-2160 barn(0-18år) med det som muligens kan kategoriseres som FAS i Norge til enhver tid. Og muligens ti ganger så mange som er et sted på FASD-spekteret. Det finnes ingen eksakte tall, men det er lite tvil om at dette gjelder en ganske stor del av befolkningen.

 

FASD er forbundet med mye skam, men som dette viser, så er det mange årsaker til at noen konsumerer alkohol i svangerskapet. Det er mange etiske vurderinger å gjøre seg i arbeidet med disse vanskene. Vår holdning er at barna ikke skal være skadelidende av samfunnets stigma, på topp av sine vansker. Mødre skal heller ikke være skadelidende i form av å ikke våge å søke hjelpen de er behov for om det gjelder seg selv eller barnet sitt. Mer informasjon om alkoholskader og årsaker til alkoholkonsumering i svangerskapet vil kunne bidra til å gi økt forståelse og aksept. 

Et barn med alkoholskade er ikke et bevis på en dårlig mor, en ressurssvak mor eller en mor som ønsker å skade barnet sitt. Sett i sammenheng med tallene man har på antall fruktbare kvinner som drikker alkohol, hvor mange graviditeter som er planlagt og hvor mange som oppdager graviditeten lengre ut i svangerskapsforløpet vil man kunne tenke at det kunne skjedd hvem som helst. Hvem som helst som tar seg noen glass vin til lørdagsmiddagen, eller en fest innimellom.

I tillegg kan man ikke ta riktige avgjørelser basert på et grunnlag med manglende kunnskap. På tross av at totalavhold har vært rådet i mange år er det fortsatt myter og holdninger rundt både i samfunnet generelt og hos fastleger eller liknende som bærer preg av at "et glass her og der" ikke gjør skade. Vi mangler fortsatt mye på å vite sikkert. Siden alkohol er et teratogen som kan skade utviklingen på forskjellige måter og i varierende grad i forskjellige faser vil man rett og slett kunne ha uflaks om man har en noe løsere holdning til alkohol enn totalavhold. Det er derfor en uhyre viktig holdning og informasjonsspredning om totalavhold som må til.

En siste ting som er viktig å være obs på er at avhengighet er en sykdom. At man har en sykdom er ikke synonymt med å ønske å skade noen. En holdningsendring og nedbryting av stigmaet rundt alkoholrealterte fosterskader vil kanskje kunne gjøre det noe mer overkommelig å søke og motta hjelp for sin avhengighet.