Komorbiditet
Komorbiditet, eller samsykelighet, handler om at flere diagnoser kan opptre samtidig hos en
person (Nordanger & Braarud, 2017, s. 120). Man kan gjerne kalle det "kommer ofte sammen med".
I artikkelen «Comorbidity of fetal alcohol spectrum disorder: a systematic review and meta-analysis» frekommer det at FASD kan linkes til 428 diagnoser. Disse diagnosene har høyere prevalens hos mennesker med FASD enn resten av befolkningen. De komorbide diagnosene var spredd ut over 18 av 22 kapitler i ICD-10 (Diagnosemanual). Høyest var forekomsten av lidelser som misdannelser ved fødsel, genfeil, atferdsvansker og psykiske lidelser (Popova et al., 2016, s. 982).
Et eksempel på en diagnose som kan opptre sammen med FASD er Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD). RK-MR påpeker i «FASD magasin 2020 - Føtalt Alkohol Spektrum Forstyrrelse» at trekkene man ofte kan se hos barn med FASD i skolen kan bli gjenkjent som ADHD. De påpeker også videre at det ikke bare er symptomene som er like, men at mange har begge diagnosene (RK-MR, 2020, s. 21). Det er en del av kompleksiteten og gjelder ikke bare symptombildet på ADHD. Mennesker med FASD kan ha mange symptomer som kan være symptomer på komorbide diagnoser, men de kan også være en del av det brede bilde av vansker som oppstår grunnet skader i utviklingen av sentralnervesystemet.
Andre eksempler kan være tvangspreget adferd eller ritualer som kan være innenfor vanskene man kan se hos mennesker med FASD, men det kan også være en obsessive compulsive likdelse.
Autsimespekteret har også mange symptomer man også kan kjenne igjen i FASD, som rigiditet og sosiale vansker. Med nærmere undersøkelser vil man kunne skille om vanskene viser seg å være en komorbid diagnose eller en del av det kliniske bildet til FASD.
Man vil alltid tenke på FASD som hovedvanske, men utredning av vanskene og mistanke om komorbide diagnoser vil være viktig, både for valg av tiltak og forutsetninger i tillegg til at det vil gjøre kompleksiteten synlig og gi forståelse for uttrykket personen viser.
Sekundærvansker
Det er flere sekundærvansker knyttet til FASD. Sekundærvansker kan tolkes som vansker som kommer av hovedvansken.
Sekundære vansker er vansker som ikke er til stede i utgangspunktet, men som kan komme i
kjølvannet av en primær vanske. Det er mer sannsynlig at sekundære vansker vil oppstå
dersom den primære vansken ikke blir avdekket og man ikke får iverksatt tiltak for denne.
Eksempler på sekundære vansker hos barn med FASD kan være psykiske lidelser og vansker
relatert til læring. Dette kan igjen føre til adferdsvansker og flere vansker. (RK-MR, 2020, s. 7).
Hvis man ser på noen av hovedvanskene til individer med FASD kan man bruke vansker med impulskontroll som eksempel. Hovedvansken (FASD) gir dårlig impulskontroll(sentralnervesystem) og konsekvensen av dårlig impulskontroll kan være forskjellige ting. Hvis et barn gjentatte ganger utagerer i samhandling med andre grunnet sin dårlige impulskontroll kan andre barn trekke seg unna, det kan igjen føre til ensomhet og isolasjon som deretter kan ebbe ut i en sekundærvanske som manifesterer seg som depresjon.
Ann Streissguth legger frem mange tanker om sekundærvansker til FASD i sin bok. Hun påpeker at spesielt de som ikke har ansiktstrekkene vil kunne ha store utfordringer grunnet sekundærvansker. Om du møter et menneske med synlige og fysiske utfordringer som også har utfordringer knyttet til sentralnervesystemet vil man ofte møte de med sympati og omsorg. Om man møter en 10-åring som spytter, klorer og lyver uten å kunne se eller vite at barnet har utforinger er det mer sannsynlig at man vil se på barnet som uoppdragent og møte det med kjeft og straff for sin oppførsel. Her er fordelen med de fysiske ansiktstrekkene. Hun viser til flere studier som viser at barn som bare har vansker, uten ansiktstrekk statistisk sett oftere havner i trøbbel med politi, de avbryter oftere skolegang, har mer problemer knyttet til psykisk helse og møter også oftere en tidlig død. Hun mener dette er direkte linket til at barna uten ansiktstrekk får senere diagnose og at de blir møtt med mindre forståelse og tilrettelegging. Hun peker også på at dette er en av de viktigste årsakene til at flere må lære om og vite hva FASD er. (Streissguth, 1997)
.